Dag 1

Dette har skjedd:

Født i Tønsberg og oppvokst i Holmestrand, fant ut at livet sugde og emigrerte via Sande og Bærum til Oslo.
Sånn var det i Oslo:

Prøvde å få meg et liv der, men fant ut at det sugde å jobbe på café og i barnehage, og bestemte meg for å bli tatovør da muligheten bød seg. Læremester flyttet til Mallorca, så jeg stakk fra Oslo og fulgte etter. Frøys der i tre måneder, ble syk, fant ut at jeg ikke ville bli tatovør likevel, dro hjem til mor og far i Holmestrand, og er her enda. To år senere. I egen leilighet, riktignok. Her bor jeg:

Detaljene kommer vi tilbake til.

To år i Holmestrand. Det er umulig å vite om jeg har blitt gal i hodet av det. Siden jeg ikke har levd i en parallell virkelighet et annet sted, og kan sammenligne. Eller, jeg har jo det, men ikke her på bakken. Som i Oslo, for eksempel. Det kunne jeg sammenlignet. Og valgt det beste resultatet, kanskje. Neida.

Jo, også går jeg på NAV. Også på andre året. Er arbeidsufør. Dere vil ikke vite hvorfor.
Så jeg måtte legge en plan. Trygd er ikke så fett.
Jeg fant ut at jeg er kunstner. Er ikke helt sikker på hva det skal bli av kunsten enda, men det finner jeg ut. Foreløbig driver jeg og tegner.

Er ikke så flink, men det er overraskende mange som liker bildene mine. Det syntes jeg er utrolig kult, så jeg skal likeså godt ha en utstilling i Oslo om noen dager. Siden jeg har jobbet mest med tegneserie i høst og vinter, har jeg ikke så mange nye bilder å stille ut. Men noen blir det. Jeg bare håper trykkene blir ferdige i tide. Og fine. Jeg hater å ikke ha kontroll over sluttresultatet.

Men det er bare å komme! 29 mars til 2 april, i Fredensborgveien 27. 18.00 til 22.00. På andre siden av gaten for den indiske restauranten med den store røde palmen.

Det blir sikkert kjempekoselig. Han som driver galleriet heter Smiley. Han er musiker og kunstner. Men egentlig er han gourmetkokk og veldig flink til å blande drinker. Og så er han trønder.

Jeg har et liv i Holmestrand. Og minst to venner. Han ene heter Svanur Paparazzi, og er skikkelig kul. Her sitter vi og fryser i skogen som ekte islendinger:

Bortsett fra at det ikke er skog på Island. Joda. Men som de sier; går du deg vill i skogen på Island, er det bare å reise seg opp. Noe som ikke er et usannsynlig scenario, tatt drikkevanene deres i betraktning. Jeg har sett både skogen og den lokale fylla med mine egne øyne. Skogen har de faktisk hentet fra Norge, for rundt 40 år siden eller noe. Granskog. Den er ca en halv meter høy. Ikke helt sikker på om den skal strekke seg oppover og fryse, eller krype ned i bakken og kose seg. Fylla trenger ikke noen videre beskrivelse, ihvertfall ikke hvis du kjenner Svanur.

Istad satt jeg på med mopeden han hadde lånt av dama si. Fra Aleks og ned til sentrum. Det heter sentrum, selv om det strengt tatt bare er en gate. Aleks er den andre vennen min. Han er musikkgeni. Jeg er egentlig litt glad for at han ikke er flinkere enn meg til å tegne. Det hadde vært sinnssykt irriterende. Men han er ganske flink da. Han er vel egentlig kjæresten min også. Sånn ser han ut:

Vent, jeg holdt på å glemme min aller beste venn. Pusa. Eller Aysis.

Jeg elsker katter mer enn noe annet, egentlig. Det sier seg selv. Nå bor pus hos mor og far, for det er så kjipt her nede i Holmestrand sentrum. Kjipt for pus. Det går greit for meg. Blir ganske mange timer foran skjermen. Jeg har tatt latterlig mange bilder av meg selv med webcam. Her kommer noen av de, i kronologisk rekkefølge eller noe sånt.

Og sånn ser jeg ut akkurat nå:

Nå må jeg ha frokost, as. Det her tok mye lenger tid enn jeg trodde. Klokka er jo 20:32. Kanskje jeg kommer tilbake etterpå med et blogginnlegg om frokosten.