Jo, og plutselig skjønte jeg at jeg måtte ta bilder av alle sneglene på bakken. Jeg elsker jo snegler. Så jeg krøp rundt på bakken med lysegrå joggedress og zoomet inn på de små herlighetene, da jeg fornemmet en tredje tilstedeværelse i luftrommet rundt meg. Og i sidesynet så jeg snuten rulle inn langs fortauskanten. De bare; ÆI! Hva driver dere med? Hvor gamle er dere? Har dere leg? Og jeg bare; nei, jeg er 25 år og tar bilder av sneglene. Og Aleks bare; vet dere ikke hvem jeg ER, eller?!! Det står om meg i lokalavisen HELE tiden da. Dere må jo følge med på kulturlivet i byen! Og jeg bare; ja, herregud! Vet dere ikke at han har vært nominert til Spellemannsprisen engang? Jævla n00bs. Og de bare; jaaaha.... Og så kikket de lenge på oss, før de kjørte avgårde. Og vi bare; åja. Her er noen av bildene. Den første der titter på Aleks! Som en liten hund. Naaaaw.
Og den her var den fineste, nesten.
Og den her! Hva er det den driver med? Hihi. Naaaw.
No comments:
Post a Comment