Jojo, og så fant jeg det HER!
Eeew, hva faen, liksom? Jeg skal forklare. Den stakkars sneglen blir infektert av en mind-controlling parasitt, som tar over hjernen og gjør den til en zombie. (Helt sant!!) Så får den tentaklene til å bli store og ekle, og pulserende. De sjuke greiene ser ut som levende maggots, og før eller siden kommer det en eller annen fugl og spiser en tentakel. Fordi den tror det er en maggot, selv om den liker snegler også. Sneglen lever videre, og får ganske snart en ny tentakkel, som igjen blir tatt over av parasitten, og blir stor og ekkel. Fuglen som spiste den andre tentakelen, blir selv smittet, og så flyr den rundt i hele regnskogen og bæsjer, og så spiser alle sneglene bæsjen og blir smittet enda mer, og slik fortsetter sirkelen i det uendelige. Det er ikke noe jeg finner på, jeg sverger!! Berre sjaou!
Hahaha, det er helt sjukt ekkelt!
Jaja, uansett. Jeg hadde lett bodd i dette huset. LETT.
Naaaw, jeg ønsker meg en sånn en. Da jeg bodde i Bærum, ble jeg skikkelig god venn med en leopardsnegle i hagen. Altså, på trappa. Den ville kose hele tiden, men jeg visste aldri helt hvordan jeg skulle klemme en snegle. Men den fikk sutte på fingeren min en gang, men da ble jeg litt redd, for snegler har fordøyelsesenzymer i spyttet, og jeg ville ikke at den skulle fordøye fingeren min. Men uansett, har dere sett når sneglen åpner munnen? Haha, det er helt sykt søtt, den åpner seg liksom alle veier, som en stor rund greie. Jeg blir så glad i alle dyra, veit du. De kaller meg David Attenborough. Neida, de gjør ikke det. Men i høst fant jeg en jævli stor lekeslange. Så skjønte jeg at det var en levende buorm, og tok den med meg hjem. Og da vi var hjemme, skjønte jeg at det var en huggorm, så da måtte den ut igjen.
Men se på det her.
Sjukt rå! Og se her. Æsj.
No comments:
Post a Comment