Slapp av.

Jeg skal ikke slutte å servere dere lange blogginnlegg fulle av håpløse bilder og unødvendige kommentarer.

Igår gikk jeg til Gullhaug. Det er helt sykt, for dere som ikke vet det. Nå skal dere få se en hel haug med bilder av alle bakkene jeg gikk opp.

Neida. Men dere skal få se at jeg spiste frokost på Utsikten. 

Bare sånn til informasjon; dagens innlegg kommer til å inneholde usedvanlig mange teite selvportretter.

Her er den flotte benken. I bakgrunnen kan Langøya skimtes. Det er den lange øya. En gang da jeg var liten, kom det en gul sky derfra, og alle måtte være inne.

Her er jeg og benken.

Og selvsagt, dagens banan.

Vi nøt utsikten sammen et øyeblikk.

Deretter fortærte jeg den grådig.

Slik ser det ut når man går frem til gjerdet. Her ser vi hotellet, Dulpen og jernbanestasjonen.

Her ser vi resten av byen.

Og her ser vi at jeg kaster bananskallet.

Så gikk jeg dritlangt, før jeg kom til denne snarveien.

Dette er Gullhaug. Jeg var sykt fornøyd. Det er over en time i oppoverbakke, liksom.

Her er beviset på at det er sykt langt. Æsj, haha.

Her kommer huset vårt til syne. Det er ikke så vanskelig å legge merke til, det er det orange huset der. Jeg var dritflau over det da jeg var yngre. Eneste orange huset i lang omkrets, kan ikke huske å ha sett et annet orange hus noen gang, egentlig. Pappa brukte hele oppveksten min på å overbevise meg om at det ikke er orange. 

Vel hjemme, enda en frokost og lokalavis.

Her kan dere se forsideoppslagene.

Og en annen ganske interessant sak. Her har helt klart Reka vært på ferde.

Det er sykt mye jordskjelv i Holmestrand for tiden.

Jeg har forresten vokst opp i et hjem med bare små glass.

Dette var det største jeg fant, liksom. Ikke rart jeg alltid er så tørst.

Så var jeg plutselig i Oslo igjen.

Der besøkte jeg noen venner fra Holmestrand, av alle ting. Men de ville ikke bli blogget om. La oss kalle dem "Petter", "Ruben" og "Dino Pino". "Petter" hadde en fin lysestake.

Han hadde tegnet veldig fint på veggen også.

Og jeg spiste det beste i verden.

Til slutt dro jeg til Equador på Majorstua.

Han ville sikkert ikke blogges om, han heller. Så jeg tok bare bilder av meg selv og ting og vesen rundt omkring.

Jeg tok vel noen bilder av Oslo på vei til jernbanestasjonen, men la oss være ærlige; det er ikke en kjempevakker by. Det samme kan sies om meg, men jeg legger ut disse bildene likevel. Det er tross alt meg dere er her for. Jeg vil ikke skuffe dere.