Forfallet.

Ok, hadde egentlig ikke tenkt til å blogge om dette her. Fordi jeg faktisk er ganske pinlig berørt over det. Men, det første som hendte idag da jeg sto opp av sengen; jeg tråkket på noe som satt seg fast under foten, og det var en Valium.

Skjønner? Altså, når det ligger løse Valium og slenger blant rotet på gulvet, da er det kanskje på tide å gjøre et eller annet grep, eller?

Så nå skal jeg rett og slett vise dere forfallets sanne ansikt. Jeg presenterer herved; Frøken Ninas ringe hjem! La oss begynne med den delen av leiligheten hvor jeg tilbringer desidert mest tid.

Leser-konkurranse: identifiser minst 25 av tingene på skrivebordet mitt, og få en flott snøball sendt direkte hjem i postkassa! NB: værforbehold ift premien.

Vi fortsetter videre, her er gangen.

Og bak den døren der, er badet. Der ser det sånn ut.

Denne vaska skulle vært hengt opp igår....bahhh. Og alle klærne burde vært vasket for 3 mnd siden. Nå har jeg gått tom for alt annet enn penklær og joggis. M.a.o, jeg må enten stikke på fest, eller holde meg hjemme.

Ja, og her er resten av stua, da.

Er det plass til noe rot, så MÅ det rotes, liksom. Føl dere fri til å kommentere hva enn dere ser på bildene. Jeg fortjener og høre det.

Ja, også kjøkkenet mitt da. VENT litt nå, la meg forklare. Altså, det her er disgusting, jeg VET det. Og kjøkkenet er liksom det ene stedet jeg ALLTID har kontroll. Men tydeligvis ikke nå lenger. Og det er fordi jeg har vært sånn her i hele vinter:

Men til slutt bare:

Ja, så her kommer det.

Æsj, as, jeg bæder seriøst på meg selv. Og siden du lurer; ja, jeg spiste kinafor igår. Ja, jeg er veldig glad i makrell i tomat. Og ja, det stinker kinafor og makrell i tomat her idag, fordi jeg ikke gadd å gå ut med søpla igår. Jeg er ubrukelig as. Poenget med dette blogginnlegget er liksom at jeg skal bli så flau over meg selv, at jeg bare tar meg sammen og shiner opp her. Og det har jeg egentlig oppnådd allerede, men jeg oppfordrer likevel til ytterligere oppfordring fra leserne. Jeg orker ikke å ha det sånn rundt meg lenger.

Her er et slags kildesorteringsystem, da.

Ja, jeg vet... Og her er tegneværelset.

Her er nødaggregatet jeg har på tegneværelset.

Greia er at maskinen min har det med å klikke hver gang jeg er i en god work-flow. Jeg er selvfølgelig avhengig av musikk når jeg jobber, og det er ganske demotiverende at musikkstasjonen min nekter å samarbeide. Så i ren desperasjon, har jeg skrotet sammen det jeg fant av brukbare CD'er (!), og min gamle Claes Olsson cd-spiller. Ja, og det tyter ikke akkurat over av fete CD'er her, liksom. Så det blir stort sett til at jeg hører på den samme skiva hver gang; Nick Drake med Pink Moon. Et av tidenes flotteste album, med et av tidenes grelleste CD cover, kanskje bare slått av Frank Ocean's Nostalgia. Jeg mener, seriøst Frank?? Det CD coveret er kanskje noe av det verste jeg har sett, ever.

Her er Pink Moon.

Men det HER tar seriøst kaka fra de fleste. Mah Laawd.

Jaja, uansett, det var det. Jeg har ikke fotografert soverommet, fordi det faktisk ikke er noe rotete der. Jeg har liksom helt glemt at det går an å rote der, tror jeg. Det er liksom ikke et rom, det er bare et sted...utenfor tid og rom. Det er der jeg drømmer. Jeg går inn på soverommet og entrer en annen verden. Og neste morgen går jeg ut derfra, og tråkker i Valium.