Hytte Pytte. Trysil Pysil. Skjønner?

Damn, det her er sykt kjedelig as. Begynner å bli MAD lei av bloggen. Det står jo aldri noe interessant her. Og hva faen med deg? Hva gjør du her egentlig? Stalker.

Så, hyttetur. Alle vet at det er gøy. Jeg pakket så fint jeg kunne.

Det er ikke plaster i den plasterpakka der da. Man regner med at noen andre tar med seg slike nødvendigheter på fjellet. Yeah. Så jeg skulle sitte på med Chris. Chris syntes det var dødsgod plass til fem mennesker med bagasje i en bil. Og det hadde han egentlig rett i, fra eget perspektiv.

Vi hadde det helt greit, vi altså.

Heldigvis skulle to av krekene av på Gardermoen.

Og borte ble de. Så fikk vi brukt plassen til noe viktig resten av turen.

På bildet under ser vi bagasjerommet. Til venstre: koneemne-bagasje. Til høyre: frikerhaug.

Selvfølgelig stoppet vi for å kjøpe is. Jeg følte en gledelig nostalgisk tilfredsstillelse da jeg fant denne pæreisen i frysedisken på Rema. Lykken ble imidlertid kortvarig. Den var ikke så god.

Chris fiklet med GPS'n, så ble det kveld og vi var fremme, og vi gjorde sikkert masse rart. Morgenen etter ble det hyttestemning, veit du.

Ja, så vi grillet, spilte Disney-Monopol og svettet i badstuen og alt det der som sier seg selv. Chris juksa i monopol, forresten. Deretter gikk vi en tur, og fant ut at trollet hadde spist på brua.

På begge sider! Herregud, klisjé as.

LOL.

DobbeltLOL. Hahaha.

Og plutselig var alle borti der.

De hadde møtt myra, og alle var veldig glade for at alle kom velberget tilbake.

Så fant jeg denne utrolig flotte stokken.

Den var skikkelig fin, særlig når du sammenligner den med den andre vanlige stokken, som er helt glatt, nesten.

Se ordentlig da, herregud.

Ja, og her er sikkert trollet da.

Chris bare:

Hu hei hvor det gikk.

Så ble det overdreven hyttestemning.

Dagen etter hadde vi lyst til å gå opp på det fjellet. Det som du ser helt i bakgrunnen der.

Vi måtte bare kjøre og finne en bra plass å starte. Men plutselig virket det som vi bare kjørte forbi hele greia. Så da måtte vi snu.

Og så forsvant vi inn i en krokete blindvei som var en slags sti.

Så måtte vi snu igjen. Det tok litt lengre tid, vi måtte snike oss rundt et tre, blant annet. Men jeg hadde lua til Chris.

Til slutt parkerte vi bare, og begynte å rusle.

Jeg går egentlig alltid foran. Jeg liker å gå effektivt. Men plutselig fant jeg meg selv bakerst med gruppa som spiste kjeks.

Da det enda var ganske langt igjen, fant vi denne flotte greia her.

Sett på maken.

Så vi satt heller her og nøt utsikten og den siste sola, med et bedre glass Cola.

Ikke jeg da. Jeg liker ikke brus. Jeg liker å sitte og glane.

Og ikke Hamik heller. Han liker små ting.

Nå får det være nok.