Husk den videoen da.

Dette blir fryktelig langt. Like greit å starte et sted. Idag skal jeg skrive om masse mat, og Oslo. Ja, jeg bare begynner jeg. Vent litt a.

Ja, det er lenge siden nå. Flere dager! Jeg har hørt rykter om at fansen gråt og kuttet seg. Men samma det. La oss sette igang, så vi blir ferdige med dette her.

Sånn.

Er dere ikke lei av rådyrene i hagen vår enda? Herregud, stakkars dere as.

Jaja. Det har blitt helt umulig å ta koselige bilder av pusa. Hun bare lager sitrontryne og stanger hodet i kameraet.

Ok, det siste ble litt koselig da. Naaaaaw. Naaw, pusa er så søt. Hihi. Jaja, stakkars dere. Dette ble kanskje litt mye. Tilogmed for dere. Herregud, stakkars as.

Jeg satt oppi et svært vindu her om dagen. Ganske flott.

Sammen med en fyr som drakk juice.

Plutselig datt han fyren nedi en sprekk med tommelen, og så ble den helt fakka.

Ja, jeg skulle huske den videoen! Det var jævli lurt å skrive det i tittelen, Nina. Funka som faen.

Men ja, så vi laget en fin bandasje av en serviett og en pose. Ikke værst, sier du? Jeg veit.

Til tross for at han fyren skrelte av seg fingeravtrykket, mekka vi en episk pizza. Eller, seks episke pizzaer, faktisk. Det er ikke jug.

Tror ikke jeg gidder å si noe om denne ostehøvelen.

Og en av de andre kisene hadde laget dessért. Jeg mener, den var EPISK! Den også. Nå husker jeg plutselig ikke hva det heter, men det er sånn fløyelsmyk vaniljepudding, du veit, som smelter så sykt på tunga. Oh, Lord, gi meg styrke. Med toffeesaus. Jeg vil ha styrke med toffeesaus.

OI! Vi er langt ifra halvveis.

Plutselig bare:

Jesus Friskus.

Dette kan bare gå en vei. Til jernbanestasjonen. En billett til VG-lista, takk!

Nei, Oslo S, mente jeg. Takk. Det bildet har jeg pakket inn helt selv. Og jeg fikk bærehjelp fra sentralstasjonen til Youngstorget. Tusen takk! Kan jeg få frokost nå?

Takk!

Donald-solskjerm? Ja, gjerne det også, takk.

Nei, uff, det ble litt dårlig bilde. Tar et til.

Herregud, det ble jo enda verre. Takk for det. Middag rett etter frokosten? Ja, takk.

Det var ikke jeg som sølte, altså. Jeg skylder på Jesus. Men han visste jaggu meg råd! Hadde sånn skrapeting. Dritlurt.

Katt?

Takk?

Mat?

Oi, sjekk den store tunfiskboksen!

Middag, nå igjen? Nei, det var nå den ble ferdig ja. Herregud, det ser godt ut. Bare vent til sausen kommer på!

METT! Meeeeeett. Men det var godt as. Jeg tror det var kalkunbryst. Det var sykt godt, Jesus er en råtass på kjøkkenet. Mmmmm, blomkålpuré og karamellisert soya- og fløtesaus. Sjukt. 

Fort deg nå, du har ting på agendaen!

Hei!

Jeg og denne søte hippiejenta har blitt fast inventar når det legendariske bandet Johnny Poe & the Salvation Circus entrer scenen. Her koser vi oss før vi skal på scena.

Jeg ser helt nøktern ut. Det er dessverre litt misvisende.

Dette er hva som egentlig skjedde: jeg og Johnny hørte på bæsjesangen til Stein, og sona helt ut. Fikk verken filmet eller tatt bilde.

Så tisset vi på oss.

Etter det fikk vi dårlig tid, og måtte tulle masse mens vi sminket oss før showet.

Info-alert; her drikker jeg ingefær-rusbrus. Og jeg synes det er kjempegodt.

Dere tror jeg er fakka? Sjekk hun her da.

Vi er gærne as.

Det gikk jo som dere antageligvis skjønte. Monica brakk foten. Nesten ihvertfall, den var dritvond. 

Heldigvis har Monica gode venner, som tar mange bilder av seg selv.

Dagen derpå angret jeg as. Hvorfor, HVORFOR tuperte jeg håret?

Tok serr to timer eller noe å gre det ut. Pluss åtte runder med balsam. Jeg ble helt sånn i ansiktet.

Men bloggen fortsetter. Herregud, det tar jo aldri slutt. Får jeg ikke nok av meg sjæl, eller? Tydeligvis ikke. Monica har forresten alltid en skål med godteri fremme. Alltid. Det er søtt.

Måtte låne solbrillene hennes en liten tur. De var jævli freshe.

Ja, jeg har faktisk enda mer å fortelle. Pluselig var jeg midt i Tokyo.

Jeg ble helt irriterende oppi fjeset til den katten med en gang.

Til slutt syntes de så synd på meg, eller seg selv, eller ble så veldig irriterte eller noe de også, at de hjalp meg å ta et skikkelig fint bilde, så jeg kunne ta det flotte minnet med meg hjem.

Hva var det jeg skulle nå igjen? Jo, frokost.

Første gang jeg har spist rå eggeplomme. Pleier å bæde max på rå plomme, og litt på stekt og kokt plomme også. Men nå var det skikkelig godt. JEG ELSKER MAT!

Det var Jesus som serverte, selvsagt.

Jo, så måtte jeg ned på Oslo Sneakerfest. Hvor jeg allerede hadde vært og hengt opp et bilde. Jeg har det med å velge den flotteste veggen.

Lol, as. LOL. Ja, så sånn var det der.

Baard trodde han kunne skjule sporene etter seg under bordet.

Noob, as. Han må jo vite at jeg alltid er rundt på gulvet og finner alt mulig rart. Herregud. Samma det.

Pæt skulle få seg en tæt. Jeg vet ikke hvem Pæt er, men jeg fikk med meg at han het Pæt.

Alle ville se på.

Ikke Baard, da. Han bare satt og glante på bildet mitt.

Han likte det så godt at han ville sitte og spise rett under det.

Han inviterte tilogmed en venn på middag.

De hadde det skikkelig koselig. Og se så fint det ble.

Heldigvis var det en liten jente der, som gjerne ville rydde det opp. Meg, ja. Nå er det hele over.