Like greit å kalle en spade for en spade. Jeg startet dagen med å holde det nede på terrassen.
OIOIOI! Nå fikk jeg akkurat beskjed om at det er konkurranse på gang med
BolleLitenSliten. Førstemann ferdig med blogginnlegget. It's ON, whitey!
Uansett, plutselig kom pappa og hentet meg, og så fikk jeg frokost.
Jeg har forresten lurt lenge på hvordan jeg skulle signere akrylplatene til utstillingen på en fin måte, og da jeg våknet idag fikk jeg denne geniale ideen:
Neglelakk for the win!
Jeg føler at det er nødvendig å legge ut dette bildet.
Trykkene ble veldig fine da. Gled dere til å se de to siste!
Det ble snart på tide å komme seg ut i sola. Der traff jeg pus.
Vi chilla'n litt.
Jeg foreslo at vi skulle gå en tur sammen.
Men pus ville ikke være med.
Hun skulle spise middag.
Da jeg begynte å gå, ville pus være med likevel.
Og da ville hun tilogmed gå fremst.
Men så kom det en mann, og da ville ikke pus være med likevel.
Så jeg gikk tur alene. Opp en bakke, som vanlig.
Men jeg skal ikke kjede dere med detaljer om gåturen denne gangen.
La oss være ærlige, det er meg dere vil se på.
Når man kommer opp på toppen, er det kjempefint da. Masse utsikt.
Plutselig tok jeg et bilde av dette treet.
Yes, I am a tree hugger.
And kisser. Men ikke noe særlig mer.
Jo, forresten, jeg liker å klatre i trærne også. Men ikke idag. Idag tok jeg bare bilder av meg selv.
Her ser jeg demonstrativt mot solen for fotografiets skyld.
Så gikk jeg ned en bakke.
På vei hjem ble jeg rammet av et lite jordskjelv.
Det kunne gått riktig ille.
Jordskjelvet målte 1,2 på Richards skala. Richard døde dessverre i armene mine få sekunder senere, av sjokkrelaterte senskader.
Jeg dokumenterte omhyggelig de omfattende skadene etter jordskjelvet.
Til slutt dro jeg hjem og tok bilder av katten til mamma og pappa. Den tvang jeg på dem for noen år siden, etter å ha stjålet den. Faktisk.
Bolle; jeg har ikke hørt noe triumferende tasting fra deg på face, så jeg regner med jeg har vunnet!