Men joda, jeg befinner meg et sted midt i mellom schizofreni, bipolar lidelse og autisme, så jada. Så jeg orker ikke å blogge idag, selv om jeg gjør det likevel.
Alt er for lyst, for høyt, for fargerikt, for tydelig, for skarpt, for stort, for mye, for intenst, for tilstede...du veit. Litt som å ha migrene i sjelen, eller i huden. Ser alt i HD, men jeg skulle ønske jeg kunne få det i 8bit, liksom. Sitter midt i flykræsjen. Makrell i tomaten. Alle nødutgangene brenner. Kan noen dra meg ut?
Jeg har det stort sett helt fantastisk og helt jævli på en gang. This is HyperSensitivity.
Ser du dette overalt? Det gjør jeg.
Men, serr...det begynner å bli nok av de trekantene nå.
Det tok alt for lang tid as. Kommer tilbake til det.
Først og fremst, akkurat nå; knekkebrød er da shiiiiiet, as! Ryvita med Jarlsberg og tomat, mafakkas.
Jeg spiste fakkings seks knekkebrød! Det er seks knekkebrød. Beste jeg har spist i hele dag. Middag, as a matter of fact. Og det er fordi jeg har brukt hele dagen på å laste opp 5 minutter med Master Piece of Cake på youtube, og det er fordi pc'en min har klikka sånn ca 800 ganger. Yeah.
For å ta det bildet, hvor jeg peker sånn kult på maten, måtte jeg putte Wacom-pennen mellom tærne og trykke med foten. Det er helt sant. Og det er ganske fakka, med tegnebrett, og oppå skrivebordet og greier. Treffe det ikonet på skjermen liksom. Fikk det til på andre forsøk og greier. Jeg ser jo helt uanfektet ut, eller hva? Uansett, nå skjønte jeg at jeg kunne lagt tegnebrettet på gulvet og gjort det enklere for meg selv. Men det skjønte jeg ikke før nå, da! Men det var en sykt god idé.
Her er klippet.
Nå har jeg sykt lyst på noe digg. Jeg vil faktisk ha to is. Jeg går og kjøper det nå as. Vent her.
Yei, nå har jeg kjøpt to is!
Snoop med brownie og sjokolade fåffan! SÅ god er den:
Ferdig allerede?
Jeg vil ha en til. Med en gang. Hurra, jeg kjøpte jo to!
Siden jeg la ut den flotte intimkonserten til Simen og Dino igår, eller når det nå var, syns jeg det er ålreit å legge ut en intimkonsert fra ifjor sommer også. Master Piece gutta spilte en knakende flott konsert på Slottsfjell, som jeg selvfølgelig filmet. Men dere får ikke se det nå. Jeg brukte seriøst fire timer på å forsøke å laste opp videoen, bare for at pc'en min skulle klikke hver gang den nesten var ferdig. Så jeg klikka sjæl, og nå får dere enda mere hjemmekos istedet.
Simen, Luke Skywalker? Du følger ikke med as. Jaja. Utrolig kjekt å ha tre gitarer slengende rundt i stua, man trenger faktisk alle sammen.
Jo forresten, en liten historie; det var, som sagt, Slottsfjellfestival. Og da jeg treffer Dino sånn den tredje dagen eller noe, har han vært hos frisør i Tønsberg da. En polakk, som visstnok kunne tilby herreklipp for hundre spenn eller noe. Ja, så det er derfor alle ler av håret hans, som om det er helt greit. Vanligvis pleier vi bare å le av at han er østeuropeer.
Ja, jeg kjaser i bakgrunnen fordi jeg er redd for å få kjeft av naboen.
Men litt kosing ble det også.
Nå er det nok tøys. Jeg lover at jeg skal legge ut konsertopptak fra Støperiet. Snart.
Det var helt perfekte forhold for en solhilsen ute på terrassen isted! Flotte saker. Yoga er the shit. Jeg har lyst til å bli skikkelig sunn og sprek, og så vil jeg lære meg Tai Chi. DET er smooth.
Ja, jeg har rare albuer, jeg vet det. Dere skal få flere klipp, men jeg gidder ikke laste de opp nå. Må ut i sola.
Sånn helt seriøst, er det normalt å plutselig utvikle brutal pollenallergi i en alder av 25? Tror jeg snart slår min egen uoffisielle norgesrekord i slimproduksjon. Sånn her føler jeg meg.
Jojo, og så fant jeg det HER!
Eeew, hva faen, liksom? Jeg skal forklare. Den stakkars sneglen blir infektert av en mind-controlling parasitt, som tar over hjernen og gjør den til en zombie. (Helt sant!!) Så får den tentaklene til å bli store og ekle, og pulserende. De sjuke greiene ser ut som levende maggots, og før eller siden kommer det en eller annen fugl og spiser en tentakel. Fordi den tror det er en maggot, selv om den liker snegler også. Sneglen lever videre, og får ganske snart en ny tentakkel, som igjen blir tatt over av parasitten, og blir stor og ekkel. Fuglen som spiste den andre tentakelen, blir selv smittet, og så flyr den rundt i hele regnskogen og bæsjer, og så spiser alle sneglene bæsjen og blir smittet enda mer, og slik fortsetter sirkelen i det uendelige. Det er ikke noe jeg finner på, jeg sverger!! Berre sjaou!
Hahaha, det er helt sjukt ekkelt!
Jaja, uansett. Jeg hadde lett bodd i dette huset. LETT.
Ja, jeg har en sneglefetish. Hva faen veit du om det?
Naaaw, jeg ønsker meg en sånn en. Da jeg bodde i Bærum, ble jeg skikkelig god venn med en leopardsnegle i hagen. Altså, på trappa. Den ville kose hele tiden, men jeg visste aldri helt hvordan jeg skulle klemme en snegle. Men den fikk sutte på fingeren min en gang, men da ble jeg litt redd, for snegler har fordøyelsesenzymer i spyttet, og jeg ville ikke at den skulle fordøye fingeren min. Men uansett, har dere sett når sneglen åpner munnen? Haha, det er helt sykt søtt, den åpner seg liksom alle veier, som en stor rund greie. Jeg blir så glad i alle dyra, veit du. De kaller meg David Attenborough. Neida, de gjør ikke det. Men i høst fant jeg en jævli stor lekeslange. Så skjønte jeg at det var en levende buorm, og tok den med meg hjem. Og da vi var hjemme, skjønte jeg at det var en huggorm, så da måtte den ut igjen.
Ja, så var vi her igjen da. Jeg aner ikke hvem den kisen her er.
Joda, det er Aleks.
Jeg trodde jeg var kul i lilla jakke.
Ja, så vi måtte vente i en time på toget da. Men det var helt greit. Vi gikk bare å chillan på benken. Dere veit, benken.
Men det var koseligere på gresset. Se hvor tullete jeg er!
Tilbake på stasjonen, traff vi en iraner med Rimi-pose og Persisk teppe. Ganske kult.
Så ble vi plutselig hentet av Chris på Lørenskog.
Se så gøy vi hadde det!
Ser ihvertfall ut som jeg synes det var veldig gøy å ta bilder. Det var egentlig det eneste jeg fikk med meg også. Men ganske snart kom vi frem til islandsk middag in the making.
Oh, yes! It's sugar.
That's what I'M talking about! Og jeg fikk rusbrus. Jeg liker det mye bedre enn øl.
Jo, forresten! Jeg glemte å si at vi dro til Oslo fordi Svanur og Aleksander hadde arrangert en blind date mellom mammaene sine. Sært, men sant. Og man takker aldri nei til islandsk middag. Man gjør det bare ikke. Her passer Aleks på at alt går anstendig for seg.
Jeg tok bilde av duken.
Det var koselig med teppe på terrassen.
Her oppdager jeg og Svanur at vi har helt like farger på oss.
Jakka måtte prøves. Den passet akkurat.
Så spiste vi middag. Jeg tok ikke bilde, maten var alt for god. Umulig å gå fra bordet for å hente kameraet. Ja, det var uproft og ikke ha det med meg, jeg vet. Men jeg måtte inn og smake på sausen etter vi var ferdige også.
Vi fikk selvfølgelig dessért, hjemmelaget karamellpudding. Seriøst den beste jeg har smakt ever, mad god! Jeg spiste så mye at de andre syntes jeg var rar.
